Du vil ved to tilfeller få kjennskap til begrepet renters rente; enten når du sparer penger eller når du skylder penger. Kort fortalt kan vi si at det er et økonomisk begrep som forklarer hvordan en inntjening eller kostnad utvikler seg avhengig av historikk. For å gjøre det litt enklere har vi valgt å dele inn artikkelen i to deler: den ene omhandler rentes rente på lån og den andre delen viser hvordan begrepet påvirker dine oppsparte midler.
Det er viktig å skille disse to tingene fra hverandre av den enkle grunnen av at renteutvikling på utestående lån er negativt for privatøkonomien mens tilsvarende utvikling på sparepengene dine virker positivt.
«Når lånet utvikler seg»
Har du noen gang hørt at det er dyrt å ikke nedbetale gjeld som har en høy rente? Grunnen til det er at rente-effekten og de totale omkostningene har en direkte relevans til renters rente. Dette kan, som i mange andre tilfeller, best illustreres gjennom et eksempel. La oss si at du har et kredittkort med en grense på 25,000 norske kroner. Ferieturen din koster nøyaktig 25,000, og du vet fra tidligere av at man alltid skal bruke kredittkort når man kjøper ferie for å få gratis reise- og avbestillingsforsikring. Den effektive renten på et kredittkort varierer mellom 18 % og 25 %.
Hva tror du kredittkortgjelden ligger på når man har glemt å betale tilbake pengene etter to år?
Den har doblet seg.
Hvis du noen gang har sett TV3-serien Luksusfellen, så kjenner du kanskje til den metoden der en av programlederne fører deltakeren med inn i et rom hvor han gjennom grafer og tall illustrerer hvordan de små lånene utvikler seg til å bli gigantiske kostnader. Hele essensen i renters rente på lån er at man ikke bare påberegner nye rentekostnader basert på grunnbeløpet, men også basert på rentene som har blitt lagt til i de foregående periodene – derav navnet renters rente.
For å unngå at ting går i helt gal retning bør man derfor alltid betjene det dyreste lånet først.
https://youtu.be/KTfYuXwjK3M
«Når sparegrisen utvikler seg»
Så skal vi over til den litt mer hyggelige og lett forståelige delen av temaet. Og vi hopper umiddelbart til eksempelet. La oss si at du setter inn 1,000,000 norske kroner på en sparekonto med 4 % effektiv rente. Hvis du lar det beløpet ligge urørt på bankkontoen din vil det etter ett år ha steget til 1,040,000. Du har da altså en gevinst på 40,000 norske kroner.
La oss si at du heller ikke rører den bankkontoen det neste året. Hva vil da skje med pengene?
Etter år to er ferdig vil det stå 1,081,600 på kontoen din. Du vil altså ha blitt premiert med 1600 ekstra kroner gjennom renters rente. Og slik baller det på seg hvert eneste år du lar pengene ligger på konto.